I GT var også de personer som Gud brukte, ledet av Gudsnærværet i deres liv. Vi leser om Moses som ikke ville går videre i ørkenen om ikke Gud gikk med ham. Josva fikk det budskapet at han ikke behøvde være engstelig fordi Gud skulle være med ham på samme måte som han var med Moses. Gideon var også redd for å gå inn i den tjenesten Gud hadde for ham, og fikk beskjed av en engel om at Herren var med ham og kalte ham en «modig kjempe». Både disse og mange av de andre bar tydelig preg av at de var avhengig av en indre styrke fra Gud for å kunne utføre den gjerning de var blitt kalt til å utføre.  De måtte alle ha jevne møtesteder med Herren der de fikk fornyelse og kraft fra Gud til å gå videre. (2. Mosebok. 33. 14-15,  Josva. 1.5-6 og Dom 6.12. og 14: 12)

I dag tales det ofte om at vi må komme «inn i Guds nærhet». Hva menes egentlig med det?  Gud Nærhet oversettes også med «Herrens ansikt».  Vi vet at ansiktet identifiserer personen og reflekterer ofte karakteren, sinnsstemningen og innstillingen til personen. Når vi derfor ber og leser Guds ord bør vi forvente å erfare Gudslivets følelser og innflytelse. Gudsnærværet lar oss oppleve mer av Guds intimitet med oss.

Jesus taler om at bare de rene av hjertet skal se Gud. Å trå inn i Guds nærhet taler da om å «bevege oss» inn i Hans hellige lys hvor ingenting kan skules og hvor Han bearbeider oss etter sin vilje. Hellighet menes også å handle med integritet, altså ikke bekjenne noe og gjøre noe helt annerledes. Men når vår lengsel og Ordets løfter bindes sammen i en overgivelse til Guds råderett i livet, blir vårt sinn og lengsler berørt av Guds hellighet gjennom sønderknuselse av vår egen rettferdighet og ego.

Veien til erfaring av Guds herlighet går gjennom Hans nærvær.

Hans nærvær kan sammenlignes med skyen som beveget seg over Israels folk under deres vandring i ørkenen. Denne skyen omgir oss når vi vender oss til Gud i bønn. Spesielt i vårt lønnkammer, der ingen ser oss, men Herren selv berøres oss og gir oss kraft og frimodighet. Det er forskjell mellom erfaring av Hans nærvær der vi blir berørt av Guds «nåde» og hans herlighet.  Jeg tror at under Guds herlighet blir vi gjennom Åndens samfunn «oppslukt» av hans godhet, kjærlighet og omsorg på tross av vår ufullkommenhet. Frukten blir en større forståelse av hvordan Gud tenker, han forøker vår tro og gir oss en klarere forståelse av Kristus, hans frelsesverk, kraft og gaver.

I Salme 63.1 står det at «min sjel tørster etter deg».  Det kan ta en del tid å erfare hvordan Gudsnærværet griper tak i hjertet, fordi desto dypere tørsten er, jo kraftigere blir forvandlingen og «berøringen» av Guds nåde og kraft.  Dette er for oss en vandring på lydighetens vei, hvor hans storhet og nåde blir det viktige i livet vårt, ikke alltid hva vi selv ønsker han skal gjøre…

I et «samfunnsmåltid» med Herren, som jeg kaller det, skjer det forvandlinger som først og fremst andre vil merke. Vi blir mer opptatt med å prise Herren, vårt sinn og vår tro blir behandlet slik at vi blir mer følsom for Hans tiltale og kjenner en større trygghet selv når vanskelighetene kommer…

Spørsmålet til slutt er: «Tror vi dett?» - Jesus sa i Johannes 11.40: «sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds Herlighet».

Må Gud hjelpe oss til å la Hans nåde og kraft i en enda større grad lede og styre våre liv. Da tror jeg at Hans velsignelser også vil erfares i større grad….:-)