Samarbeide med Den Hellige Ånd

Vi skal i de neste søndagene går gjennom Apostlenes gjerninger og studere hvordan disiplene samarbeidet med den Hellige Ånd og hvordan det gav dem vekst og modning i tjenesten.

Jesus talte om Den Hellige Ånd som skulle komme i flere anledninger. I Johannes evangeliet nevner Jesus flere av Den Hellige Ånds oppgaver. I Joh. 14.16 , i Joh. 14. 26, i Joh. 16.14. står det blant annet om at Ånden skal bo hos dem, han skal minne disiplene om alt det Jesus har sagt og han skal herliggjøre Jesus.

Vi kan oppsummere Den Hellige Ånds hensikt med sitt komme til jorden med disse oppgavene: Å utruste oss slik at vi tenker slik som Gud, å utruste oss slik at vi formidler Guds «følelser» til verden, utruste oss slik at vi ber slik han vil vi skal be, utruste oss slik at vi utfører Guds gjerninger på jorden.

Da Ånden falt på Pinsefestens dag, var det over 120 personer som var samlet i lengsel og forventning, men maktesløse i seg selv, på en ny talsmann. Av det kan vi lære oss at Ånden kommer til vår hjelp når vi våger å vise vår svakhet. For i vår svakhet blir hjerteforholdet viktigere, for det er i hjertet troen har sitt tilhold. Og gjennom bønnesamfunnet som vi føres inn i, utvides våre hjerter til å bli mer mottaklig for Guds gode gaver. Ved den Hellige Ånds berøring blir troen aktivisert og handler. Om vår lengsel er ekte, smitter den over på andre, slik disiplene smittet hverandre. I førstningen samlet de 11 disiplene seg og noen av kvinnene, men etter hvert ble de 120 personer.

Disiplenes samfunn med Den Hellige Ånd førte dem inn i en dypere Fars relasjon, som bandt dem enda mer til Gud gjennom den kjærlighet Han viste dem når de søkte Hans nærhet. Vi ser det klart i Paulus sin omvendelse der han i sin nød fikk et besøk av Ananias, og hvordan Ånden gav ham lyset både fysisk og åndelig. Gjennom å forkynne at Jesus er Guds sønn, bekjente han frimodig sin tro på Gud som sin far, og det står at han fikk stadig større kraft. Kombinasjonen av et sterk indre samfunn med Gud i Ånden og en frimodighet i sin bekjennelse, var åndsnærværet i hans tjeneste merkbart, siden det står at jødene i Damaskus «ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias.»

Vi ser ut fra beretningene i Apostlenes gjerninger at hengighetsforholdet til Den Hellige Ånd lærer oss å lytte i ydmykhet og med et lydig hjerte, . På Pinsefestens dag fikk alle de 120 oppleve Åndens fylde og kunne lytte til Hans stemme, ikke bare noen få utvalgte. Og de talte ikke om seg selv, men om Guds store gjerninger! I Ap.gj. 7 ser vi i talen til Stefanus hvor han blant annet taler om Moses som Gud taler til, gir løfter, tar initiativ og inngår en pakt med. Det viser oss at Gud åpenbarer seg når han vil og på den måten han vil. Vår tjeneste er å lytte og handle.

Åndens samfunn forløses gjennom mennesker som er forenet med budskapet som formidles. Disiplene kjente Åndens iboende kraft og talte utfra sitt indre der Ånden bor. Da Paulus og Barnabas var i Ikonium, står det at de talte med «ånd og kraft», og det ble merkbart ved at forsamlingen lyttet slik de forstod budskapet og kom til troen. . I Ap.gj. 15 ser vi under rådslagningen at Den Hellige ånd var menighetens leder. Etter at menigheten hadde lyttet til vitnesbyrdene og til skriftutleggingen, kjente de igjen Åndens røst. Det viser oss jo at felles lytting i en atmosfære der Ånden virker, skaper harmoni og slagkraft.

Tor Inge Andersen