Bønnens virkning

Tekst: Salme 126. 5- 6 «De som sår med tårer, skal høste med jubel. Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd.

Det er mange spørsmål vi kan stille oss når det gjelder bønnen. Er det egentlig nødvendig å be, om Gud gjør det han vil? Hvorfor tar det ofte lang tid for å få bønnesvar? Hvordan virken bønnen? Osv. Herren elsker oppriktighet og ærlighet, derfor er det viktig av å til å stille de riktige spørsmålene for å få de rette svarene.

Jakob 1.5:» Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.  6 Men han må be i tro, uten å tvile.»

Vi trenger mer innsikt, ikke bare kunnskap. Vi trenger en forening mellom teologi og erfaring. Hvorfor er det nødvendig med bønn?  Først fordi Bibelen anmoder oss til å be om ting som han likevel vil gjøre. Blant annet om å  be om at Guds Rike skal komme, be om det daglige brød, be om innhøstningsarbeidere.  Fordi våre bønner da vil være med å frigjøre bønnesvaret. Elias fikk beskjed fra Gud om å be om regn, selv om Gud hadde planlagt at regnet skulle komme. Gud tok initiativet – Elia satte i gang å be – 7 ganger.

Hvorfor måtte Elia be så mange ganger? Kanskje fordi vi skal lære oss å be til oppdraget er utført. Vi kan også spørre oss om det var Elias bønn som produserte regnet eller ba han tilfeldigvis da Gud sendte regnet?  Jakob 5. 17-18: «Så ba han på ny, og himmelen gav regn». Gud har valgt å arbeide gjennom mennesker. Bønn for mennesker er Herrens kanal for at den himmelske skaperkraften kan forløses iblant oss. Guds bønnesvar er avhengig av den muligheten den Hellige Ånds kraft får frihet til å arbeide gjennom våre hjerter: Ef. 3. 20 «Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss». I bønn har vi mulighet til å bli Guds mektige medarbeidere.

Bønnens funksjon er å føde frem Guds vilje og herlighet i denne verden. Gud har handlet gjennom fødsler, åndelige fødsler.  Vi ser det først i skapelsen. 1.Mos 1. «Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.»  Skapelsen var som en fødsel. Videre står det at Gud gav livet til menneskets kropp, og den ble til en levende sjel. Selve Jesu komme til jorden skjedde gjennom en fødsel: «Den hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg». Og frelsen skjer jo også gjennom fødsel: «Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» Joh. 3.3. Åndens utgytelse har også form som en fødsel: Ap. gj. 2.4:» Da ble de alle fylt av Den hellige ånd,». Til slutt står det om en siste «fødsel»: f.    Ny himmel og en ny jord!» 2. Pet. 3 13.

Hva menes det med at Den Hellige Ånd kommer over oss? I 1. Mos. 1.2 står det »at Ånden svevde over vannene». Ordet på hebraisk for «sveve» heter: «rachaph» betyr bokstavelig «å ruge».  Som når høna ruger ut kyllingene. Vi kan si at Åndens nærvær ble fruktbar når Gud talte og det skjedde. Det står også at Ånden overskygget Maria. Maria var villig til å bli behandlet av Den Hellige Ånd og Kristus ble født. Det er nå vi lar Åndens virke fritt i våre hjerter, at vi blir åpne for Åndens virkninger.

Vi vet at Ånden ble utgytt på Pinsefestens dag, men arbeider i mennesker som lengter etter Guds kraft. Da Jesus selv ble overskygget at Ånden på fjellet, ble han forherliget. Det står at Peters skygge gav nåde til helbredelse for dem som kom i den.  Derfor kan vi også forvente at Ånden kommer over et geografisk område og føder liv og Gudsnærvær. Men for at det skal skje, trengs mennesker som kan forløse denne herligheten, altså være nedslagsfelt for Åndens virkning. Når vi herliggjør Kristus, forløses Åndens gaver og det kan skje gjenfødelser og helbredelser.  Men utgangspunktet er at hver enkelt av oss har personlige erfaringer med Herren i enerom for at dette også kan skje i det fellesskapet vi står i